Panel om klimarettferdighet med Julie Forchhammer, Farah Ahmed, Penelope Lea og Lars Haltbrekken. Foto: Ingrid Rognes Solbu
Panel om klimarettferdighet med Julie Forchhammer, Farah Ahmed, Penelope Lea og Lars Haltbrekken. Foto: Ingrid Rognes Solbu

Hva betyr klimarettferdighet for kulturfeltet?

Skrevet 09. October 2023

Rosendal Teater og Klimakultur inviterte til panelsamtaler og workshop for å undersøke kulturfeltets kreative respons på klimakrisen.

Tekst: Erlend Eggen, Klimakultur

------------------------------------------------------------------------------------

I anledning lanseringen av en guide om kultur og klimarettferdighet inviterte Rosendal Teater i Trondheim og Klimakultur til en hel dag med faglig innhold.

På klimaseminaret på Rosendal Teater som ble avholdt den 29. september 2023 diskuterte panel- og workshopdeltagere konkrete handlinger for klimarettferdighet. 

Daglig leder ved Rosendal Teater, Alexander Roberts, innledet seminaret med å spørre hvor ansvaret for klimakrisen ligger, og hvordan kunst- og kulturinstitusjoner kan engasjere seg for en rettferdig respons på klimaendringene. 

- Hvorfor snakker vi ikke om olje?

Julie Forchhammer fra Klimakultur gikk til kjernen av klimakrisen som introduksjon til panelsamtalen hun ledet med Farah Ahmed fra Julie’s Bicycle, klimaaktivist  Penelope Lea og SV’s miljøpolitiske talsperson Lars Haltbrekken.

Julie fulgte opp med å spørre panelet hvorfor det er vanskelig for oss nordmenn å forstå hva klimarettferdighet betyr?

Farah Ahmed som til daglig jobber med klimarettferdighet i Julie’s Bicycle reflekterte over dette:

- Vårt verdensbilde er utviklet under europeisk kolonialisme og kapitalisme. Vi har lært å leve i et hierarki som bestemmer hvem og hva som er verdsatt, hva det er nyttig å tjene penger på, og hvem det er legitimt å hente ressursene fra. Vi sliter med å avlære oss tanken om at vi er i konkurranse og at vi står over naturen - det er utrolig vanskelig å koble av dette tankesettet og erstatte det med at vi er del av et kollektiv, hvor vi deler planeten med hverandre og andre arter. Vår infrastruktur er ikke bygget for det. Derfor blir tanken om at vi trenger systemendring for å få til rettferdig utvikling for alle, en trussel mot vår komfort, hvem vi er og ønsker å være, hva som er suksess for oss, og hvordan vi overlever i det systemet vi kjenner.

Lars Haltbrekken fulgte opp med sitt perspektiv som SV-politiker og deltaker da de globale klimaforhandlingene startet på 90-tallet:

- Vi som deltok i klimaforhandlingene for 30 år siden ble fortalt hvilke dramatiske følger klimaendringene ville føre med seg, at dette gjaldt våre barnebarn og at vi måtte handle raskt. I dag opplever vi disse endringene, med tørke, enorme skogbranner og flom. Vi kan ikke lenger bruke tiden på å diskutere med de som velger bort kunnskapen og som ser bort fra de løsningene som verden trenger. 

Tips fra Penelope til kulturfeltet

Penelope Lea, en av Norges viktigste klimastemmer og UNICEF-ambassadør satte fingeren på tre viktige områder hvor kunst- og kulturfeltet kan spille en rolle i bærekraftsarbeidet:

- Èn, kulturfeltet kan informere folk med fakta om klimakrisen, kunst og kultur kan spille en komplementær formidlingsrolle til vitenskapen. To, Gi folk en plattform der de kan fortelle historier og sannheter fra steder som er sterkt berørt av klimaendringene. Og tre, bidra til å tegne et tydelig bilde av en bedre fremtid. Folk trenger en visjon og en fremtid det er verdt å kjempe for. 

Farah Ahmed pekte i tillegg på hvordan kunst- og kulturinstitusjoner kan utfordre gamle systemer og forsøke å gjøre ting på nye måter. Sånn som Rosendal Teater er et lysende eksempel på. 

Avslutningsvis tok panelet for seg Norges omdømme i det globale klimaarbeidet, hvor det ble påpekt av evnen til å se gjennom grønnvasking er langt større utenfor Norge. 

En av de mest påfallende forskjellene mellom den norske og internasjonale klimabevegelsen er at nordmenn gjerne demonstrerer for klima, mens internasjonale demonstrasjoner nå handler om å få slutt på årsaken til klimakrisen, nemlig olje, gass og kull. 

Klimakrisen er en fossilkrise som krever at vi stopper letingen etter olje, kull og gass. I Norge har vi til gode å se store demonstrasjoner mot oljeleting og Equinor. - Det er akkurat som oljen har blitt en del av den norske identiteten, sa Penelope. 

 

Panelsamtale om den kreative responsen på klimakrisen med Alexander Robers, Elin Már Øyen Vister og Ollie Olanipekun. Foto: Julie Forchhammer.

 

Å lytte (og titte) på fugl og natur

I den andre panelsamtalen utfordret Alexander Roberts, Ollie Olanipekun fra Flock Together og Elin Már Øyen Vister, til å fortelle om hvordan det å lytte virker å være en veldig praktisk fellesnevner ved deres kreative respons på natur- og klimakrisen.

- Å lytte til urfolks kunnskap, lytte til naturen og dyrene vi omgir oss med er en viktig del av livet og kunsten, sa Elin Már.

Ved å være stille prøver Elin Már å komme så tett på naturen som mulig og være en naturlig del av den. I prosjektet Vedøya – Lament to the bird mountain who lost its voice har Elin Már over tid observert endringer i naturen. Vedøya er et dramatisk lydverk fra et fuglefjell som før var tilholdssted for flere tusen hekkende fugler. Nå ligger fuglefjellet der øde, stille og forlatt. Kontrasten er overveldende.

Ollie har vært med å starte Flock Together, et globalt samfunn av fugletittere. Målet med prosjektet har vært å gjøre natur og fugletitting tilgjengelig for flere. Ollie fortalte hvordan de har klart å skape interesse og engasjement hos folk som før har vært underrepresentert blant fugletittere. 

- Flock Together handler om å vekke folks interesse for noe de ikke vet at de er interessert i. Vi ville lage et morsomt og interessant fellesskap istedenfor å bruke tiden på å snakke om, og lage politiske utspill til debatter. Når 150 mennesker med alle mulige bakgrunner og farger møtes for å oppleve naturen i London, så ligger det en politisk mobilisering i det, sa Olli. 

Workshop for å mobilisere kunst- kulturfeltet

Etter panelsamtalene holdt Klimakultur og Julie´s Bicycle en felles workshop for å gå dypere inn i kulturfeltets kreative respons på klimakrisen. Deltakerne fikk mulighet til å dele både sin egen forståelse av klimarettferdighet, hvilken rolle og hvilke muligheter de har til å påvirke omverdenen for en mer målrettet klimarespons.

Deltakerne på workshopen fikk også anledning til å delta på en liten klimamarkering - i sympati med den store mobiliseringen som skjer i England og internasjonalt mot Equinors nye planlagte oljefelt på britisk sokkel: Rosebank feltet. 

Beharie og Sløtface avsluttet kvelden med konserter, mens Elin Már Øyen Vister aka DJ Sunshine spilte et DJ-sett som begeistret både lokale og tilreisende klimaforkjempere.

 

Klimakultur har mottatt støtte fra Fritt Ord til dette prosjektet.

Vil du ha nyheter, verktøy, ressurser og informasjon rett i innboksen?

* påkrevd
Nyhetsbrevet sendes ut en gang i måneden