Vinjerock 2016 foto Julie Forchhammer

Kulturlivets ansvar for systemendring

Skrevet 06. September 2023

Kulturfeltets arbeid for å redusere eget miljøavtrykk og kulturfeltets rolle i å mobilisere til handling mot klimakrisen er to ulike ting. Begge deler er viktige.    

Hei,

Du arbeider med kultur i en eller annen sammenheng. Kanskje er du kunstner. Du jobber for eksempel på et kulturhus. Eller i Kulturdirektoratet. Teaterregissør. SOME-ansvarlig for en festival. Kanskje er du markedssjef for et museum. Forfatter, musiker, skuespiller, lydtekniker.

Kanskje jobber du ikke med kultur i det hele tatt, men du er interessert i kultur. Hvem er vel ikke det. Er du nervøs for klimakrisen kanskje? Det er jeg. Velkommen hit, her er alle velkomne. Takk for at du leser dette.

Denne guiden er for deg som ønsker å ta klimakrisen på alvor. Som anerkjenner at de valgene vi tar nå får følger for både klodens og menneskehetens fremtid. Utfordringene er mange og det er lett å føle seg overveldet og hjelpeløs. Hva kan jeg vel bidra med?

Men det er akkurat i en slik tid at dine handlinger betyr mer enn du tror. Du trenger ikke ha alle svarene og du trenger ikke være den perfekte klimaaktivisten. Men du trenger å vite at du ikke er alene. At vi er mange, vi er tusenvis, millioner, som over hele kloden jobber for endring, i det store og i det små. I stedet for motløshet, tenk at du får være en del av en bevegelse som gir håp og optimisme.

Å bruke optimisme som drivkraft i klimakampen betyr ikke at vi kjenner resultatene av alt som gjøres nå. Men at vi erkjenner at en annen fremtid er mulig og at den skapes i fellesskap. Dette er du en del av. Du er ikke alene og dine handlinger betyr noe.

Du står nå ved et veiskille.

Til venstre går det en vei mange i norsk kulturliv kjenner. Det er den veien som handler om kulturbransjens egne klimaavtrykk og miljøpåvirkning. Det er den veien som går via de mange samtalene vi har om flyreiser, alle seminarene vi har om kildesortering, dieselaggregater, vegetarmat, miljøsertifiseringer, klimakalkulatorer, plastglass. Dette er et kjent landskap for mange. Det er tog for fly, engangsartikler som blir til flergangsartikler, oppladbare batterier og kortreist kunst.

Det finnes også et eget kart for veien til venstre. Grønt Veikart “skal gi overordnet status, sette konkrete mål og foreslå tiltak for å redusere klimaavtrykket i kunst- og kultursektoren.” Veikartet ble lansert i 2021 på oppdrag fra fire kulturorganisasjoner. Det er ett eksempel på en rekke initiativer i norsk kulturliv med fokus på klimatiltak, rapportering og kartlegging. Veien til venstre blir stadig større, den går lengre, den stopper innom sirkulær økonomi, den lager sideveier og møteplasser.

Veien til venstre er viktig. Den viser at vi i kulturfeltet tar ansvar og er endringsvillige. Denne guiden handler ikke så mye om veien til venstre. Du skal gå en annen vei i dag.

La oss dra tilbake igjen til veiskillet du står foran.

Til høyre går det en annen vei. Eller, det er nok mer en sti kanskje. I hvert fall i Norge enn så lenge. Denne veien utfordrer kulturlivet til å løfte blikket, oppover i systemene, fremover i tid og utover landegrensene.

Før du begir deg inn på denne stien blir du spurt om:

Hvordan bidrar kultur til å skape en verden hvor alle mennesker har mulighet til å leve gode liv på en frisk planet?

Du trenger ikke svare, men kanskje bare begynne å tenke på hva det vil si å være kulturarbeider i et land som Norge. Tenk litt på det, og så går du videre.

Hvilke idéer, stemmer og selskaper gir vi en plattform til? Utfordrer eller opprettholder vi et lite bærekraftig system? Er vi en del av problemet eller en del av løsningen?

Denne guiden om kultur og klimarettferdighet vil ta deg med på en vei som er mer ukjent og mer diffus enn den første veien, den til venstre. Det skal handle om systemendringer, rettferdighet, representasjon, rasisme, empati, medmenneskelighet og olje.

Oljen ja. Det skal handle masse om olje. For oljen er jo opphavet til alt. Oljen er årsaken til at vi står i denne klimakrisen i det hele tatt. Det hersker det ingen tvil om lenger, i hvert fall ikke blant forskerne i FNs klimapanel. Jeg tror på klimaforskerne. Denne guiden legger til grunn at du også tror på vitenskap og forskning. Kanskje vi skal begynne å kalle oss for klimaforskningsaktivister?

Stien begynner å bli litt tornete nå, for det er ikke alltid så lett å snakke om olje og kultur i Norge. Kulturfeltet er flinke til å sensurere seg selv på det viset. Vi føler kanskje skam over at deler av statsbudsjettet kommer fra oljeindustrien?

Er det i det hele tatt mulig å oppnå et grønnere kulturliv, samtidig som vår regjering ønsker å drive en ekspansiv oljevirksomhet og utvikle petroleumsnæringen, ikke avvikle den?

Det er kanskje ikke en debatt som er enkel å ta, men desto viktigere å komme i gang med.

Jeg var selv så heldig å få delta på Creative Climate Leadership-programmet til den engelske organisasjonen Julie’s Bicycle i 2022. Deres guide om “Creative Climate Justice” gir en god innføring i hva klimarettferdighet er og hvorfor nettopp kulturlivet har et ansvar for å fremme dette temaet. Det kan du lese mer om fra Farah Ahmed i denne guiden.

Et mål med guiden her er å øke forståelsen for at skal vi oppnå en bærekraftig omstilling i den hastigheten som kreves, så må kulturlivet arbeide med endring på systemnivå. Vi må snakke om norsk oljepolitikk, og vi må tørre å si: stopp oljeletingen.

Hvis ikke kulturfeltet her til lands skal kunne si “stopp oljeletingen” - et utsagn som verdens klimaforskere har ropt høyere og høyere de siste årene, hvem skal da? Hvis ikke kulturen kan være modig og sannferdig, hvem skal da?

La oss ikke glemme et av de viktigste stoppene på denne veien: Hvordan kan kulturfeltet invitere inn stemmer og gi en plattform til de som står i frontlinjen av klimakrisen i dag? Det er lettere å formidle hvilken akutt omstilling vi trenger når budskapet kommer fra dem som allerede er rammet aller hardest.

I guiden har vi invitert med noen som er lokalkjente i denne sfæren. De bidrar med sine perspektiver og kunnskap. Og empati. Veien videre er full av solidaritet og empati.

Relasjonene og nettverkene vi bygger nå skal ta oss sammen inn i en fremtid som fortsatt er ukjent for oss. Den omtanken vi viser for hverandre, nært og fjern, er det viktigste vi kan bidra med.

Takk for at du fortsatt leser. Bli med videre på denne veien om kultur og klimarettferdiget.

Av: Julie Forchhammer, Klimakultur.

Teksten er hentet fra en guide om klimarettferdighet i kulturfeltet som Rosendal Teater og Klimakultur lanserer høsten 2023.

 

Vil du ha nyheter, verktøy, ressurser og informasjon rett i innboksen?

* påkrevd
Nyhetsbrevet sendes ut en gang i måneden