E24 har i en rekke saker (denne, denne og denne) belyst hvordan Equinor har sponset undervisningsprogrammet Energy Town for engelske skolebarn.
Ketil Raknes, instituttleder ved Høyskolen Kristiania, sier til E24 at fremgangsmåten til Equinor er "et skoleeksempel på indirekte lobbyisme".
Raknes, som har skrevet doktoravhandling og bok om lobbyisme, sier at indirekte lobbyisme handler om å bygge et godt omdømme og påvirke samfunnet i den retningen man ønsker. – Det handler om å bevege opinionen i en retning som er gunstig for selskapet, sier han. Kilde: E24
Klimakultur har sett nærmere på hvordan slike oljesponsete undervisningsprogrammer foregår i Norge.
Kodekraft er et gratis undervisningsopplegg hvor elevene lærer programmering gjennom å kode et energispill. Det er de norske vitensentrene med støtte fra Equinors Morgendagens Helter som tilbyr programmet til alle norske 9. og 10. klasser. INSPIRIA Science Center i Sarpsborg er koordinator for prosjektet.
Siden starten i 2020 har halvparten av alle norske ungdomsskoler gjennomført undervisningsopplegget, enten digitalt eller på et av vitensentrene.
Kodekraft og Equinor vant i 2021 Sponsor- og Eventforeningens pris for Årets sponsorat.
Amerikansk senatshøring om Big Oil og desinformasjon
At oljeselskaper bruker undervisningsprogrammer og akademia til å forsinke klimatiltak er dokumentert i rapporten "Denial, Disinformation, and Doublespeak: Big Oil’s Evolving Efforts to Avoid Accountability for Climate Change” som kom i mai 2024. Rapporten var en oppsummering av en fire år lang utredning fra senatets budsjettkomité i USA.
Rapporten viser hvor omfattende og koordinert fossilindustriens PR-strategi er, og hvordan næringen påvirker utdanningsinstitusjoner, medier, embetsverk, politikere og den generelle samfunnsdebatten.
Geoffrey Supran, en av verdens ledende forskere på klima og desinformasjon uttalte under høringen i senatet:
“There is overwhelming evidence that fossil fuel interests have deliberately used disinfor-
mation, lobbying, propaganda, and academic influence to stop action on climate change for
decades.” Les hele innlegget her.
En energiminister på jakt etter mer energi
Informasjonsteksten på kodekraft.no opplyser at:
“Økten handler om problematikken rundt verdens økende energiforbruk, og elevene lærer grunnleggende koding gjennom å lage et spill som handler om energi og bærekraft.”
Kodekraft tilbys både digitalt ut i klasserommene og fysisk på vitensentrene. En rekke vitensentre har fått installert egne undervisningsrom som heter “Equinor Koderom” hvor formålet har vært å lage Norges kuleste klasserom.
Selve premisset for Kodekraft er å lage “et energispill” og oppgavene har et fokus på “verdens energiutfordringer” :
Kodekraft er en 90 minutters økt som består av introduksjon, innføring i kodespråket, etterfulgt av tre oppgaver om verdens energiutfordringer.
Den første oppgaven heter rett og slett: Vi trenger mer energi. Hvor oppdraget er som følger:
“Du skal nå lage et spill der en energiminister skal samle energi for å få poeng.”
En annen oppgave heter Energi og miljøpåvirkning. Oppgaveteksten inneholder informasjon om at fossile energikilder slipper ut CO2, men ingen informasjon om hva det rent faktisk betyr for klodens klima og natur og menneskehetens livsvilkår. Derimot ligger fokuset på hvor mye energi de ulike energiformene produserer:
“Hvordan påvirker forskjellige energikilder miljøet? Noe av det som gjør det så fristende å bruke ikke-fornybare energikilder som olje, kull og gass har å gjøre med hvor mye energi vi faktisk klarer å utvinne fra disse. Det er lite som kan konkurrere med energitettheten som de fossile brennstoffene har å by på.
Godt over halvparten av verdens energiproduksjon er basert på fossile energikilder som fører til store CO2-utslipp. Dessverre eksisterer det ingen energikilder som per i dag er helt uten negative effekter på miljøet, heller ikke fornybare ressurser som sol, vann og vind. Men miljøpåvirkningen er likevel veldig forskjellig, og det samme gjelder for hvor mye energi du klarer å få ut av de ulike energikildene. Derfor gjelder det å vurdere fordeler og ulemper for å finne den beste løsningen for nasjonen og globalt.”
Bygge grensekontroller
Utover i undervisningsopplegget skal elevene løse flere oppgaver: “legg til en fiende som skal ta energien fra deg”. Og bygge en grensekontroll for å gjøre det vanskeligere å reise mellom land:
“Når noen få nasjoner sitter på store ressurser, er det ikke så rart at mange fra nasjoner med færre ressurser ønsker å flytte over grensen. De fleste land i verden setter begrensninger på hvor enkelt eller vanskelig det er å reise inn i landet. Spesielt rike land fører ofte en innreise-politikk som først og fremst skal sikre at landets ressurser forblir i landet, eller i alle fall hos landets innbyggere. Hvilke ressurser har Norge som gjør at folk vil flytte hit?”
Merkevarelojalitet
Fossilindustrien har lenge skjønt verdien av å bygge merkevarelojalitet hos skoleelever. Barn, foreldre og lærere tror kanskje ikke at et fossilsponset undervisningsprogram eller klasserom har noen innvirkning, men senere i livet ser et merkenavn eller en logo mer kjent ut, og vi velger det som en gammel venn.
Å lære barna at fossile brensler er en selvsagt del av energimiksen vår i lang tid fremover er i tråd med annonseringen som oljeselskapene retter mot voksne.
Naomi Oreskes og Geoffrey Supran, to av verdens ledende forskere på klima og desinformasjon skriver om det i denne artikkelen i The Guardian. De bruker en annonse fra BP som eksempel på hvordan oljeselskaper markedsfører olje og gass som en del av løsningen selv om forskningen er tydelig på at det ikke stemmer:
100 år med oljesponset undervisning
Når man ser nærmere på Kodekraft er det tydelig hvordan innholdet ligger tett opp til markedsføring rettet mot barn som fossilindustrien har holdt på med i nesten hundre år.
Klimakultur har i rapporten “Hva er norsk energikultur” kartlagt innholdet i flere av Equinors programmer rettet mot barn, deriblant Kodekraft.
Rapporten inneholder den 110 år lange historikken bak oljebransjens PR-strategier. Den beskriver utviklingen fra da oljemagnaten John D. Rockefeller hyret inn PR-bransjens gudfar Ivy Lee i 1914 helt frem til Equinors Koderom på norske vitensentre den dag i dag.
Den prisvinnende amerikanske journalisten Amy Westervelt og hennes Drilled Media har publisert en rekke podkaster og saker som viser hvordan oljeindustrien har vært særdeles involvert i utformingen av skolens læreplaner de siste 100 årene.
Vi må helt tilbake til 1928 for å finne det første oljesponsete undervisningsopplegg rettet mot barn. Programmet var betalt av Standard Oil of California og nådde ut til hundretusenvis av amerikanske skolebarn via radiosendingene til NBC Pacific Network.
Lobbyorganisasjonen American Petroleum Institute (API) (hvor Equinor er medlem den dag i dag) har siden andre verdenskrig arbeidet aktivt for å nå ut til skolene og få inn sitt syn på energi og petroleum.
Der undervisningsoppleggene de første årene fremsto som ren reklame for oljenæringen ble innholdet etterhvert mer sofistikert. Formålet var ikke å få barn og foreldre til å kjøpe en viss type drivstoff, men å sikre selskapenes omdømme, fremtidig rekruttering og å påvirke hva slags kunnskap barna fikk om energi og klima.
American Petroleum Institute og oljeselskapene benytter seg av tegneserier, spill og metoder som fungerer bra hos barn. Exxon samarbeidet for eksempel med Disney og produserte tegneserier med Mikke Mus og Langbein om hvordan petroleumsenergi er mer effektiv enn fornybare energiformer.
“Helt siden andre verdenskrig har American Petroleum Institute aktivt arbeidet for å nå ut til skolene og virkelig forsøkt å få inn sitt syn på energi og petroleum. Det gjorde de i hvert fall mye på 60-tallet, og denne innsatsen fortsetter helt frem til i dag,” uttalte Robert Brulle, professor i sosiologi og miljøvitenskap ved Brown University til Drilled.
Equinor har gjennom Kodekraft og First Lego League adoptert en rekke av taktikkene som American Petroleum Institute og oljebransjen har jobbet med i over hundre år.
Oljespons av STEM-programmer
Det er flere grunner til at Equinor og oljenæringen de siste årene har trappet opp sin satsing på STEM-baserte opplæringsprogrammer (Science, Technology, Engineering, Math).
Den ene er å skaffe fremtidig arbeidskraft til selskapene. Fokuset er mer på at “Vi trenger gode hoder til å finne fremtidens grønne løsninger” enn på å undervise i hva vitenskapen allerede vet om hva som er de viktigste grønne løsningene i dag: Å umiddelbart stoppe med oljeleting og å fase ut olje og gass. Det siste finnes det lite eller ingen informasjon om i undervisningsoppleggene og utstillingene som Equinor sponser.
Et større fokus på rekruttering til selskapene enn på klimakrisen i seg selv er ikke noe nytt. La oss vende tilbake til Robert Brulle som forteller følgende om undervisningsoppleggene som API har laget for Discovery Education i USA:
“There’s no balance in the materials API created for Discovery. Completely missing is the impact of petroleum, on human health, on the Earth's ecosystem, or on climate. Just not there. They don't mention it. It's a selective education which, for me, makes this into propaganda.” Kilde: Drilled Media
Fokus på energikrise, aldri på klimakrisen
Andre grunner til selskapenes STEM-satsing er å få innpass der barn skal bygge kunnskap om tiden vi lever i. Innholdet består ikke av klimafornekting, men vinklingen på innholdet tilgodeser oljenæringen mer enn man skulle tro ved første øyekast:
- Det er et større fokus på energikrise enn klimakrise.
- Viktigheten av å skape mer energi i fremtiden.
- Innholdet kan handle om energisparing, men ansvaret blir lagt over på den enkelte person. Det er DU som skal spare på energi for å løse klimakrisen (mens ansvaret til oljeselskapene for å fase ut sin virksomhet ikke blir omtalt).
- Et fokus på teknologiske løsninger (som karbonfangst) og fornybar energi (som havvind) som ikke er i samsvar med hvordan selskapene egentlig jobber. Klimastiftelsens rapport om Equinor (2023) viser feks at Equinor sin fornybarandel har stått på stedet hvil fra 2018 til 2022.
Equinor sponser ulike STEM-programmer som Kodekraft, First Lego League og TENK Tech Camp for jenter. Felles for flere av prosjektene er spillbaserte programmer og en høy grad av logoprofilering i lokalene hvor programmene foregår, eller på klærne til undervisere og barna selv.
Fra STEM til STEAM
De siste årene har disse undervisningsprogrammene utvidet fokuset sitt ved å gå fra STEM til STEAM - hvor a'en står for Arts (kunst). Et eksempel på dette i Norge er musikkundervisningsprogrammet Lydlab som nå tilbys på 12 norske vitensentre.
Prosjektet startet da Equinor inviterte formidlere ved vitensenteret VilVite i Bergen til et samarbeid i forbindelse med Festspillene i Bergen våren 2022. Målet var å tilby et skoleprogram som kombinerte musikk og programmering.
Forbud mot fossilsponset undervisning i Australia
Tidligere i år vedtok den lovgivende forsamlingen i det australske hovedstadsområdet (the Australian Capital Territory) landets første forbud mot å la kull-, olje-, og gasselskaper få sponse skoleprogrammer.
Se og les mer om Klimakulturs webinar med Belinda Noble fra australske Comms Declare om bakgrunnen for forbudet.
Comms Declare foretok en spørreundersøkelse blant foreldre i Australia. Undersøkelsen viste liten aksept for at private selskaper påvirker læreplanen og på den måten former elevenes kunnskap og holdninger. 56% av foreldrene sa selv at de var mest redd for fossilselskapene sin påvirkning. Et stort flertall mente at myndighetene har et ansvar for å fullfinansiere skoleprogrammer.
- Vi viste politikerne at et forbud ville bli oppfattet som en seier. Ved å innføre et forbud ville politikerne sørge for å gi elever og studenter utdanning fri for påvirkning fra private selskaper med en egen agenda, fortalte Belinda Noble i webinaret.
Hva sier opplæringsloven i Norge?
Når det gjelder Equinors sponsing av undervisningsopplegg bør man også trekke inn opplæringsloven. Den pålegger skoleledere å sørge for at elevene ikke blir utsatt for reklame som “i stor grad kan påverke holdninger, åtferd og verdier”:
Opplæringslova § 9-6 pålegger den enkelte skoleeier/skoleleder en plikt til å:
«… sørgje for at elevane ikkje blir utsette for reklame som er eigna til å skape kommersielt press, eller som i stor grad kan påverke holdningar, åtferd og verdiar, mellom anna på skolens område, i lærebøker og andre læremiddel som blir nytta i opplæringa.»
Det ville vært interessant å få mer debatt om hvilke begrensinger det norske lovverket kan sette på fossilreklame rettet mot barn og unge.
Teksten er et utdrag fra Klimakulturs rapport "Hva er norsk energikultur?". Les hele her (pdf).
Tekst: Julie Forchhammer, Klimakultur
