Written by Erlend Eggen, Klimakultur.
I går falt dommen over to norske klimaaktivister i Høyesterett, resultatet er 50 og 45 dager i fengsel og en bot på 1,2 millioner for å ha sprayet oransje maling på Monolitten og inngangspartiet til klimadepartementet.
Dommen er sjokkerende og kan i verste fall medføre at den norske samtalen om klimakrisen blir (om mulig) enda mer avgrenset og mangelfull enn den er i dag.
Klimakrisen treffer oss hver eneste dag, og norske medier har hatt det travelt med å melde om lite snø ved norske skianlegg og store vannmasser i Sokndal etter langvarig og mye nedbør den siste tida.
Klimaendringene slik vi har fått de forklart i tiår skjer her og nå. Resultatet er økonomisk trøbbel og konkurser for de som lever av snø, ekstreme forsikringsutbetalinger for alt som ødelegges av vann, beredskapsinstitusjoner og kommuner på bristepunktet i møte med klimahendelser som blir stadig kraftigere med større konsekvenser. I går hørte jeg på NRK radio i to timer mens jeg stod å flikka på en juletrefot (se for deg Snekker Andersen) der alle disse klimahendelsene ble snakket om på repeat, men uten at hverken klimakrisen eller årsaken til flom og snømangel ble nevnt med et ord. Ekspansiv norsk oljeaktivitet ble utelatt av fortellingen, som alltid.
Med klimakrisen og alt den medfører som bakteppe har forsikringsselskapet Gjensidige tatt to klimaaktivister gjennom det norske rettsapparatet, og i går falt dommen fra Høyesterett. En dom som etter mitt syn virker fullstendig uproporsjonal, som skaper handlingslammelse og gjør meg trist.
De iblant oss som tør å snakke høyt om klimakrisen og adresserer Norges rolle i den blir til stadighet angrepet som radikale og ensporede. I virkeligheten har de lest og forstått all tilgjengelig kunnskap om klimakrisen og snakket høyest om konsekvensene vi erfarer i vår egen hverdag.
For meg er det et stort paradoks at forsikringsbransjen (som treffes knallhardt av klimakrisen) ser klimaaktivister som en trussel, for aktivistene er antagelig den sterkeste allierte de har i en verden som beveger seg stadig raskere mot klimakollaps.
Min tolkning av klimadebatten i Norge er at folk føler seg handlingslammet og umyndiggjort på grunn av desinformasjon om klima og olje. Alliansene mellom en mektig oljebransje og ledende politikere i Norge setter folk og framtidige generasjoner i fare.
Denne dommen er ikke en styrking av ytringsfriheten og klimadebatten, i verste fall skaper den stillhet blant de av oss som tør å snakke høyt om klimakrisen og som forsøker å vekke oss alle fra handlingslammelse.
Det blir spennende å se hvordan norske medier kommer til å følge denne saken, og om de skjønner hvilket ansvar de nå sitter med - alvoret i klimakrisen må kommuniseres med tydelighet.
Høyesterett har sendt et skummelt signal om at det å protestere for å sikre en levelig framtid for alle både kan føre deg i fengsel og sette deg i en personlig økonomisk krise. Det gjør meg både redd og forbanna.
Aktivistene har opprettet en Spleis hvor det er mulig å gi personlige bidrag slik at boten blir dekket: Støtt oss i kampen for et levelig klima
