Skrevet av Erlend Eggen, Klimakultur
StartupLab har blitt kontaktet, men ikke respondert på spørsmålene.
Hvorfor skal Equinor ha fri tilgang til å profilere seg overfor barn, ungdommer og studenter i Norge? Og hvilket ansvar bærer utdannings- innovasjonsaktører når de tar i mot penger fra fossilindustrien, i bytte mot studenters oppmerksomhet og aksept?
Equinor, Innovasjon Norge og Startup Lab inviterer denne sommeren studenter med i en stipendordning hvor de kan få 60.000,- til å jobbe med sin bedriftsidé.
“Position yourself as an industry leader supporting Norway’s top tech talents”, skriver Startup Lab for å gjøre seg attraktiv overfor nye partnere. Selskapet er en ledende innovasjonsaktør i Norge som tilbyr gründere en møteplass, kontorfellesskap, kobling til investorer og erfarne rådgivere. De har kontorer både i Oslo og Bergen og omtales som en av de viktigste gründerinkubatorene i landet.
En inkubator oversettes gjerne med rugekasse, et kontrollert miljø for å klekke ut nye kyllinger. På samme måte tilbyr gründerinkubatoren et sett av verktøy som skal hjelpe nye bedrifter med å vokse fram. Inn i rugekassa inviterer Startup Lab det største fossilselskapet i Norge, de får muligheten til å posisjonere seg selv overfor noen av landets største talenter. Det skapes et bilde av en generøs industrileder som satser på framtida.
Samarbeidet med Startup Lab er del av Equinor sin nye sponsorstrategi hvor oljeselskapet profilerer seg som støttespiller av et stort nasjonalt realfagsløft. Equinor planlegger å være tilstede der barn og unge utforsker teknologi, realfag og innovasjon. Listen over samarbeidspartnere er lang og inkluderer blant annet Nasjonalt senter for realfagsrekruttering ved NTNU, First Lego League, Ungt Entreprenørskap, Vitensentrene i Norge, med unntak av Vitenparken Campus Ås som har tatt et aktivt standpunkt mot oljespons fra Equinor fordi vitenskapen forteller oss at vi må slutte å brenne olje og gass.
Fossilindustrien har lang historie med å bruke reklame og spons for å vinne gjennom med sine interesser. Dessverre har det vist seg å være få kritiske stemmer blant utdannings- og innovasjonsmiljøene som tilbyr populære arenaer for læring og lek. Equinor får dermed fri tilgang til å drive påvirkningsarbeid ved våre sterkeste utdanning-, forskning- og innovasjonsinstitusjoner. Disse institusjonene kunne vært viktige motstemmer når fossilselskapene fremmer falske klimaløsninger. Isteden gir de fossilselskapene en arena til å trappe opp sitt påvirkningsarbeid, som betyr fortsatt leting etter olje og gass.
Equinor har brukt 833 millioner på sponsoravtaler og markedsføring
I Norge er det vanlig å tenke på oljeindustrien som kilde til velferd, demokrati og energisikkerhet. Dette er narrativer fossilindustrien har lykkes med å etablere over tid. E24 har skrevet om hvordan Equinor de siste 5 årene har brukt 833 millioner i et strategisk sponsorgavedryss rettet mot kultur, idrett og utdanning. Det har skapt en usunn gaverelasjon mellom oljeselskapene og befolkningen. Oljeselskapene gir gaver og kan forvente lojalitet og godvilje tilbake. Denne lojaliteten er synlig både blant privatpersoner, organisasjoner og politikere, noe jeg tidligere har skrevet om i artikkelen “The gift that keeps on giving”.
De fleste som mottar penger fra oljeindustrien har slukt fortellingen om Equinor som et bredt energiselskap og gjenforteller talepunkter om at selskapet er en viktig motor for omstillingen til fornybar energi på tross av at den dokumenterte fornybarandelen er på under 1%.
Sokkeldirektoratet mener sågar at fortsatt norsk olje- og gassutvinning er i tråd med en vellykket oppfølging av Parisavtalen. Dette narrativet gjenfortelles av samfunnstopper og politikere, men tilbakevises av Klimastiftelsen i rapporten Parisvennlig olje.
Oljespons er ikke filantropi
Oljeselskaper som opererer i Norge har over flere tiår bygd sosial aksept og legitimitet hos innbyggere og politikere. Spons og markedsføring har gitt dem muligheten til å styre narrativene og sikre seg rammer og subsidier som har ført til skyhøye investeringer i offshore olje- og gassproduksjon. Samtidig akselererer klimakrisen mot stadig flere kritiske vippepunkter.
Studenter reagerer
Akademiaavtalen mellom Equinor og et titalls norske utdanningsinstitusjoner har møtt kraftig kritikk fra både Framtiden i Våre Hender og Den Grønne Studentbevegelse. Ja, Norge trenger et realfagsløft, men det må gjøres uten Equinors klamme tilstedeværelse ved universitetene.
Det er naturlig å spørre om utdanningsinstitusjonene gjør seg medskyldige i det ansvaret oljeselskapene bærer for klimakrisen gjennom disse avtalene.
Studentlaget til Framtiden i Våre Hender har startet en underskriftskampanje med krav om at Universitetet i Oslo ikke undertegner en forlengelse av Akademiaavtalen i 2029.
Innovasjonsmiljøenes moralske ansvar
Som medgründer av flere bedrifter har jeg vært en del av ulike innovasjonsmiljøer som legger til rette for at nye ideer kan vokse fram og bli til bedrifter.
For mange år siden hadde jeg gleden av å jobbe i et oppstartsselskap på Startup Lab, og har erfart hvor viktige de kan være i å hjelpe gründere med å skape noe nytt.
På sitt beste representerer de et kunnskapsmiljø som tør å utfordre det etablerte og utvikle ideer på nye premisser. Resultatet er geniale løsninger på små og store samfunnsutfordringer.
På det verste gjør innovasjonsmiljøene seg til ydmyke tjenere av fossilselskaper. Hvordan? Ved å låne vekk egen legitimitet og gi oljeselskapene tilgang til studenter og gründere gjennom arrangementer, spennende konkurranser eller ved å godkjenne og dele ut gylne finansieringsgaver.
Det er helt avgjørende for Startup Lab og andre innovasjonsmiljøer å ha kunnskap om de fatale helsekonsekvensene av klimakrisen. Rapporten From Cradle to Grave av Global Climate and Health Alliance viser at vår kortsiktige økonomiske trygghet utløser umiddelbar død og utrygghet for andre. Den moralske tyngden av dette er tung å bære, og krever inngående etiske vurderinger fra alle som vurderer å knytte et økonomisk bånd til oljeindustrien.
Jeg spurte Startup Lab om de foretar etiske vurderinger av samarbeidspartnere. Det spørsmålet er inntil videre ubesvart.
Kan etiske vurderinger druknes i champagne?
Da kollegaen min Julie Forchhammer dro til Stavanger for å delta på 10-års feiringen til Petro Ladies Club i fjor høst var budskapet fra scenen enkelt; oljenæringens største utfordring det kommende tiåret er rekruttering. Klimakrisen ble ikke nevnt med et ord, eller de mange dødsfallene som olje og gass medfører. Det etiske bakteppet passet dårlig med den friske champagnen.
Det finnes rikelig med kunnskap og erfaringer om hvordan fossilselskaper har brukt sponsorater for å påvirke samfunnet til å imøtegå deres kommersielle ønsker og strategier. Professor ved Harvard University, Naomi Oreskes, er ekspert på desinformasjon om klima, og gjorde for en tid tilbake et intervju med Julie. I intervjuet gir Harvardprofessoren en klokkeklar vurdering av hva slags ansvar det faktisk medfører å ta i mot penger fra tobakk- eller fossilindustrien:
- “If we take money from the tobacco industry or the fossil fuel industry, then the answer is yes, we are complicit. And if we enable those industries to continue business as usual, then we're not just complicit in the deaths that are happening today, but we're also complicit in the deaths that will happen in the future.
Aker BP-sjefen om 82.000 ekstra dødsfall pga Yggdrasil
Karl Johnny Hersvik, direktør for oljeselskapet Aker BP, viser i dette intervjuet med E24 skremmende holdninger til helsekonsekvensene av oljeutvinningen fra det planlagte feltet Yggdrasil, navnet kommer fra Norrøn mytologi og betyr Livets tre.
Oljefeltet opereres av Aker BP med Equinor og PGNiG Upstream Norway som partnere. Beregninger viser at utslippene fra Yggdrasil kan medføre mer enn 82.000 helserelaterte dødsfall. Hersvik sier seg uenig i forskningen bak disse anslagene og at “utslippene fra Aker BPs felt er små i den store sammenhengen”.
Karl Johnny Hersvik avslutter resonnementet med å skyve ansvaret vekk fra Aker BP og over på hver og en av oss:
– Og så er det jo slik at vi alle forbruker energi. Så hvis dette er en riktig analyse, så burde vi ha litt skyldfølelse hver enkelt av oss.
Dropp den gratis lunsjen fra oljeselskapene
Penger er ikke bare penger, det er også en relasjon, det er forventninger, press og lojalitet. Den som gir bort pengene får makt og legitimitet tilbake. At forskere og erfarne investorer vet dette bedre enn noen andre, er bare å forvente. Det er mildt sagt betenkelig at utdanningsinstitusjoner og innovasjonsmiljøer forsyner fossilindustrien med arbeidstakere og lojale talenter. Institusjonenes egen blindhet låser Norge til fortsatt fossil avhengighet.
I Norge har vi en umoden diskusjon om hvordan kommersielle aktører bruker sponsorater for å skaffe seg sosial aksept. Som Chris Garrard fra Culture Unstained sier i dette intervjuet med filmfotografen Mariken Halle:
- Det er ikke filantropi, det er ikke en gave, men en transaksjon, det er alltid noe som blir solgt.
Dessverre er det alt for få som tør å snakke om hva denne transaksjonen innebærer, og oljeselskapene har derfor en enkel jobb med å vinne fram med sine narrativer.
Et fossilt reklameforbud vil fristille utdanning- og innovasjonsmiljøer fra fossilselskapene sine interesser
For å vende tilbake til spørsmålet i innledningen; Vi trenger et fossilt reklameforbud for å begrense fossilselskapenes tilgang til barn, ungdom og unge voksne. Utdannings- og innovasjonsaktører viser liten evne til å ta fossilindustriens ansvar for klimakrisen på alvor. Det trengs et felles regelverk som fremmer nyskaping fremfor fossil avhengighet.
